Av Jennyrose's Chinchilla

Oppdretteransvar


Det er mye å tenke på for å få sosiale og trygge dyr! Fra unnfangelse til levering.

Stressfaktor i mors liv – hvor mye påvirker det avkommene?

På 50-, 60-, 70-tallet ble det gjort mange forsøk i forhold til adferd hos smådyr generelt, og i mange av forsøkene var det gnagere, storfe og hund som ble testet. Mange av testene ble også tatt på hest i løpet av 60-, 70-tallet. Dette er senere også forsket på gjennom nyere og mer moderne tester, men det viser seg at det de fant ut tidligere, er det samme de finner ut nå. Moderne tester går mer på å observere dyr som har samme bakgrunn, og dermed trekke konklusjoner ut ifra det. Før hadde de et annet lovverk, og dyrene var ikke like viktige som nå, og de ble derfor testet noe uetisk, som ikke lenger er lov! Dog vises det at 95 % av gammel forskning av adferd tidligere, er den beste og mest grunnleggende dokumentasjon på adferd vi har i dag, sammen med nye tester som viser samme resultater!

Det er påvist at oppbyggingen av adferden hos et dyr starter sin utvikling i mors liv, og blir derfor påvirket av morens stoffskifte, hormoner, miljø og omgivelser, humør og morens egen adferd. Dersom moren blir påvirket av prenatalt stress, vil individene bli påvirket av dette, og på den måten kan de lettere få utviklet fryktaggresjon, abnorm sosial adferd og generell aggresjon mot mennesker og andre artsfrender. Dersom moren blir påvirket av forurensing, uhygienisk bosted eller feil fòring, vil avkommene kunne få dårligere impulskontroll!

Stress i mors liv er stort sett forsket på altricale arter i form av rotter, men er også testet på hest, for å dekke de precociale artene. Forsøk som er gjort på hest viser veldig godt eksempler på hvordan adferd blir påvirket i mors liv, og chinchillaen kan her sammenlignes med hestene!

En gruppe drektige hopper ble testet mot en kontrollgruppe av drektige hopper. Alle hoppene hadde i utgangspunktet bodd på samme sted forut, hatt like god kontakt med mennesker og andre hester, og hadde likt utgangspunkt før paring. Kontrollgruppa ble etter paring plassert på eget sted, uten fysisk og psykisk kontakt med mennesker, mens den andre gruppen fikk daglig kontakt med mennesker via kjæling, koseprat og fòring fra hånd. Det viste seg at avkommene fra kontrollgruppen viste stor fryktaggresjon mot mennesker og ville ikke ta kontakt av fri vilje. Avkommene fra den gruppen som hadde hatt kontakt med mennesker, viste stor tillit til menneskene, og tok selv initiativ til å ta kontakt med mennesker.

Denne testen ble gjort noen ganger på forskjellige grupper, og viste alltid samme resultat. På noen tester tok de en hoppe fra kontrollgruppa ut fra den andre gruppen, ga den menneskelige kontakt 10min 2 ganger daglig, og puttet hoppa alltid inn igjen til sin gruppe etter hver gang. Det viste seg at avkommet etter denne hoppa viste svak interesse for å undersøke mennesket på eget initiativ. Avkommet viste heller ingen direkte aggresjon, men hadde angst dersom menneskene selv tok det første steget mot det. Samme testene er også gjort på rotter, og har vist samme resultat når avkommene har utviklet syn, hørsel og bevegelse.

Hva har dette med chinchilla å gjøre?

Jo, chinchilla er et precocialt dyr, og kan sammenlignes med hest! Med tanke på at adferd blir påvirket av prentalt stress, vil man alltid anbefale å holde sin drektige chinchilla hjemme i sitt eget bur, i de forholdene som dyret er fortrolig med! Dersom dyret er vant til å bli klappet daglig, og har stor glede av å være rundt mennesker, så bør man passe på å klappe hua daglig, da dette påvirker fostrene positivt! Det beste er om hua liker å bli klappet på magen, for da får man direkte kontakt med avkommene på en veldig positiv måte. Husk at dersom det stresser hua at man klapper henne på magen, så vil det være en form for prentalt stress! En hue som blir flyttet mye på, for eks blir med på utstilling el. l. vil også bli utsatt for prentalt stress!

Ei hue som normalt er veldig skeptisk, redd og kanskje også aggressiv, bør overhode ikke avles på, da hennes adferd vil påvirke avkommene til å bli det samme. Dog skal vi også tenke på at dersom et uhell skjer, og en slik type hue blir drektig, så må vi ta oss selv i nakken når avkommet kommer! De to-tre første døgnene er avkommet nemlig inne i en såkalt pregningsperiode, som gir oss en stor fordel, og spesielt her!

Et godt eksempel på preging er for eks gjess og enders om følger etter det første levende objektet de ser. Dette er viktig slik at de lærer å følge etter og ta lærdom fra sin mor. Preging er på en måte en læring der medfødte sosiale responser rettet mot de objekter som de erfarer positivt i en begrenset periode rett etter fødsel, og hos chinchilla er det innen 2-3dager etter fødsel! Dette gjelder også chinchillababier, da de fødes følger de etter det første og det beste som rører seg, og oftest er dette moren. Ungen får da en tilknytning til mor, og har lært at de kan være trygge i nærheten av henne.

Dersom vi i denne perioden utsetter avkommene for positiv menneskelig kontakt, ved å gi dem kos daglig, samt kanskje også litt morsmelkerstatning dersom det er mulig, så vil de få en positiv oppfatning av mennesket, og vil derfor bli mer fortrolig!

Pregningsperioden og påfølgende sosialisering og miljøtreningsperiode bør være noe alle tar seg tid til å bruke! Ta ut babyen i max ett-to minutter av gangen (ikke så lenge at mor blir alt for stresset), et par tre ganger om dagen. La den hilse på andre chinchillaer i alle aldre, andre voksne og barn. Voksne chinchillaer viser alltid respekt for de små barna, så det å la den snuse på en annen chinchilla byr sjelden på problemer, så sant du ikke har et aggressivt dyr!

Adferd er noe alle oppdrettere bør tenke på! Adferden til et dyr er stort sett hele livet dens! Miljø, leveforhold, riktig fòring og menneskelig kontakt for hua under drektighet og oppfølging etter fødsel, spiller en stor rolle for hva slags adferd dyret får senere i livet!

Vanskelige ord og uttrykk:
- Prentalt stress: Positivt og negativt stress som påføres mor under drektighet, spesielt fra 3-4uker på vei og ut!
- Precociale arter: Arter som føder levende unger som har utviklet syn, bevegelse og hørsel ved fødsel. Eks: Hest, Sau, Gris, noen typer gnagere (som chinchilla)
- Altricale arter: Arter som føder levende unger, uten utviklet syn, bevegelse og hørsel. Eks: Hund, katt, rotte


En chinchillaoppdretters store ansvar!

Chinchilla er et precocialt dyr, hvilket vil si at de blir født ferdig utviklet med alle sine sanser intakt så snart de er født. De er velfungerende motorisk allerede ved fødselen og spretter rundt etter bare få timer. Det første objektet dyret ser er det de velger å knytte seg til, denne perioden kalles preging, og i de fleste tilfeller er dette mor. Mor skal gjennom de neste ukene lære barna sine alt de trenger å vite om sosiale verdier, språkforståelse, forskjell på trygghet og fare, hva og hvordan de skal spise, pelspleie og mye mer.

Via lek med mor, far og eventuelle søsken og andre barn lærer de blant annet grensesetting og konfliktløsning, de utvikler både fin- og grovmotoriske bevegelser og de utvikler seg sosialt både emosjonelt og intellektuelt, lærer normer, regler og rutiner! Vi kan takke atferdforskeren Konrad Lorenz for all kunnskap og innsikt han ga oss via sin forskning på precociale dyrs kompliserte atferdsmønster.

Som oppdrettere har vi et stort ansvar for å gi dyrene våre den rustningen de trenger for et velfungerende godt liv i den store verden. Som chinchillamor innelåst i et bur, har hun liten mulighet til å ruste barna sine mot alle «farene» som gjemmer seg der ute. Være seg for eks. oss mennesker, forskjellige underlag, som glatte kalde gulvbelegg, myke varme sofaputer, ulike lyder og lys og for ikke å glemme andre dyr. Det er her vi oppdrettere kommer inn, og vår jobb er avgjørende for hvor velfungerende og trygg dyret vil bli senere. Vi må gi dem mange positive inntrykk og vise dem at verken åpne utstillingsbur eller rare kammer er farlige. Vi må vise dem at familiens hund og katt ikke trenger å være skummel der på andre siden av gitteret, eller den mannen med den grove stemmen vi har til nabo ikke er noe mer skummel enn matmor med den lyse stemmen. Det er også viktig å gi dem kjennskap til mangfold i artsfrender som unge, og sosialisere dem med disse slik at sammensetninger med partnere for videre avl, eller senere burpartnere blir mindre skumle ved senere anledninger. Som oppdretter er det viktig å gi dyrene våre best mulig rustning før de flytter til nytt hjem og skal møte nye utfordringer.

Men husk; det er viktig å balansere mellom for mye og for lite stress, tren helst i flere korte etapper, enn én lang etappe! Som svært unge små er det viktigste i barnas liv å få næring og læring fra mor, og en etappe på max 30 sek pr dag kan være nok. Og husk at chinchillaene er mest aktive tidlig morgen og utpå kveld, ikke tren når dyra helst skal ha sin skjønnhetssøvn. Tren i rolige og kontrollerte omgivelser, hvor ungene ikke kan bli utsatt for unødig stress, frykt eller smerte. Foreldrenes gemytt spiller også en stor rolle og bør ha et godt utgangspunkt for å gi barna den beste starten i livet :)

Harmoniske foreldre + en flink oppdretter = trygge dyr med gode selvtillit klare for den store verden :)

Noen ganger blir chinchillababyer født med ett eller begge øynene lukket. Det er ikke ofte dette skjer, men når det skjer trenger de kanskje vår hjelp :) Se en liten filmsnutt på hvordan man kan gjøre det her;

Chinchillababyer 1 dag gamle og vi har begynt og sy rustningen! :) OBS: De første timene når babyen er våt skal babyen være hos mor. Veiing og sjekk av kjønn skal skje først når babyen er tørr. Første døgnet anbefaler jeg sterkt å la babyen få være i fred slik at den får startet melkeproduksjon; Spesielt om mor er førstegangsfødende!

I den første uken er det viktig at de får ro sammen med sin mor til å få i seg nok næring og vokse godt. Dersom du har en trygg og erfaren mor, er det også fint om du kan få startet treningen. De første ukene er uvurderlige, og man kan jobbe i små korte intervaller. Lyder, lys og ulike underlag er kjempefine ting å trene på i KORTE intervaller. Husk at veiing kan være en av disse intervallene, og da vil hardt kaldt underlag (vekta) være en stimuli, eller om man legger på en vaskeklut får man variasjon med et mykere underlag.

Husk at dersom mor eller far gnisser med tennene kan det være et tydelig tegn på at de ønsker å være i fred. Prøv heller igjen om du er velkommen senere.

Jeg vil bare legge inn hvor viktig det er at mor og barn har tilgang på sandbad. Husk at mor skal lære barna sine pelspleie, og de må derfor ha tilgang på sandbad for å få til dette. Det er også en vesentlig del av mors velvære etter fødsel å få lov til å vaske seg godt.

Chinchillababyene 1 uke gamle og vi fortsetter treningen. Jeg har den første uken brukt mye tid foran buret til barna, og snakket rolig med dem og latt dem selv få nærme seg og utforske hendene mine. Snakk med dyrene med et snev av babystemme men i lavt toneleie. Husk at de hører godt og at høye lyder kan virke forstyrrende og i enkelte fall truende.

Når jeg kommer mot burdøra kommer de hoppende og søker allerede kontakt :) De er blitt veid jevnlig, og dermed også vant til at jeg tar dem ut av buret. På barn bruker jeg aldri halegrep når jeg håndterer dem, men støtter hele kroppen, derfor er det viktig at jeg trener inn håndtering av alle dyrets kroppsdeler. Fremover vil jeg fokusere på massering av ører og halerot, samt sjekking av tenner og ellers berøring rundt på dyrets kropp, slik at dyret blir vant til håndteringen, og etterhvert slår seg til ro mens man helsesjekker :) Håndtering er viktig for alle chinchillaer, om det er avlsdyr eller kjæledyr og kan komme til nytte både ved utstillinger og evt. veterinærbesøk.

Chinchillababyene 3 uker gamle; Vi har de to siste ukene jobbet inn trygghetsfølelse og gode opplevelser rundt håndtering med menneskehender. Dette både i og utenfor buret. Barna søker kontakt og kommer hoppende opp i hendene mine. Normalt sett innfører jeg ikke kammen så tidlig, men disse barna har kommet seg langt på tre uker, og er klare for nye utfordringer. Hvor fort man kan gå frem er veldig individuelt i forhold til hvor fort barna blir trygge, og hvor fort de selv søker kontakt med deg. Det er også avhengig av hver enkeltes utvikling, og det har også mye med hvor trygge og flinke foreldre de har. Vi har trent håndtering / helsesjekk på stelleputa, så barna vet at dette er et trygt sted å være, derfor er de nå klare for litt videre trening. Jeg har trent litt på halegrep de siste to ukene, og i dag fører jeg inn trening av pelsstell med kam. Det er viktig å bruke rolige og beherskede bevegelser, og la barna snuse på kammen om de vil. Dersom de står urolig løfter man de rolig opp, og setter de rolig ned. Se an dyret så det er årvåkent og nysgjerrig gjennom treningen, og ikke tren for lange intervaller :) Lykke til!

Chinchillababyene 3 - 5 uker gamle: Vi fortsetter miljøtreningen, sosialiseringen og stressmestringstreningen. Barna er nå 5 uker gamle, og man kan både se og høre at mor har jobbet med å avvenne barna. Nå setter hun mer grenser, og ammer ikke like mye lenger.. Hun har begynt å lære dem å finne mat selv, og barna spiser nå både høy og pellets. Man kan også høre at mor irettesetter barna fra tid til annen og far hjelper selvfølgelig til med oppdragelsen :) Barna skal i denne perioden fra ca 4-5 ukers alder og frem til 8-12 ukers alder lære seg en rekke ting ved å herme etter foreldrene, prøve og feile, bli irettesatt og ikke minst via lek og små krangling med søsknene. Det er viktig at mor får lov å irettesette, dette er en viktig del av oppdragelsen, og det er ikke fordi hun er «lei barna sine» som mange tror. Det er også viktig at barna får lov å utfolde seg i ivrig lek uten at vi bryter inn. Det er nemlig under lek med foreldre og søsken at barna lærer mest; herav får de god motorikk, god balanse, grensesetting, språkforståelse, forskjell på rett og galt, får mestringsfølelse etc etc.

Husk også at leker i buret gir økt motorikk og muskelstyrke. Balansering på papprør, bæring av pinner og rottingballer kan være fine øvelser for de små. Håndtering av smådeler gir også finmotorikk og balanseteknikk.

Når barna er rustet for det kan du fint, om du har kandidater til det, sosialisere dem med andre voksne dyr i flokken, slik at de får kjennskap til flere dyr innenfor sin art. Slik vil de bli kjent med språkforskjeller og personligheter innenfor sin art og de vil forstå og lære at alle som ser “lik ut” som seg selv ikke er farlig. Det er jo her viktig at dyret du velger å sosialisere med er sindig og snill med barna slik at de får en positiv opplevelse. Du kan også la de leke med jevnaldrende barn om du har dette i flokken. Når du velger å sosialisere med andre dyr skal du velge et av dyrenes bur, hvor de drar på besøk til hverandre. Jeg fraråder å la dyrene ha boltreplass på større områder/større rom, da det oftere oppstår skade og konflikt.

Sosialisering og miljøtrening er viktig for alle dyr, for god trygghetsfølelse og velferd videre i livet.

Lykke til med oppdretterarbeidet :)